Kommer jeg til å glemme denne dagen?

Dette er nok en av de mest rare dagene jeg har hatt i Uganda til nå. Det hele starter at vi skal på avslutningen på skolen. Jeg har blitt syk for første. Jeg ikke blitt dårlig magen, ikke fått fluer som legger egg under huden, ikke spist av løve, ikke noe annet skummelt, men jeg har blitt forkjølet. En helt vanelig ikke skummel, men ganske så irriterende forkjølelse.
Det vanlige skjedde på skolen, nemlig at det som skulle starte klokken 8 startet klokken 9. Men det her er det to ting som er rart. Det første er at det ikke varte kjempe lenge. Noe som jeg satt veldig mye pris på. Det andre er at en av lærerne skulle være forsanger på nasjonalsangen. Hele auditoriet stemmer i. Men de legger seg setningen bak. Og de andre lærene synes synd på sin kollega og stemmer på setningen han sang på. Det hele hørtes ut som kano syngingen på barneskolen.
Linn og jeg rusler hjem. Jeg ser litt på film og finner ut at Jo ( en kompis fra hjemme ) ikke kommer med det fly han skulle. Han var veldig lei seg. Men det er sånt som skjer, det er ikke første gang og det er heller ikke siste gang at noen forsover seg til et fly. Jeg leser litt og resten av dagen går med på å sove og være syk.
Kvelden kommer og vi drar på lake victoria hotell. Der har man vært mange ganger. Det har blitt en greie at man spør om de har avokado, og i dag hadde de. Den ble servert som forett med tomat, løksaus, og kald potet. Utrolig godt.
Etter maten har vi ennå en time og slå i hjel. Vi skulle hente Svein Erik, typen til Linn, på flyplassen. Han skulle komme med samme fly som Jo. Men siden han rak det og ikke Jo, ble det bare han vi hentet. Vi skal selvsagt hente Jo når han kommer. Vi setter oss inn i en stue og finner ut de har de største stolen jeg har sett og så mye putter det var. Var som og sitte henslengt i en sky. Vi bestilte kaffe og Martell. Litt redd får prisen på martellen men det viste sag at den kostet bare 25 kroner glasset. Herlige Afrika. Og kronen på verket var at vi fant Top gir på en kjempe tv.
Svein Erik fant vi på flyplassen og de tok inn på et hotell. Nå er jeg alene hjemme, har trukket for alle gardinene og later som det snør ute. Føler jeg kan det når jeg er forkjølet.
Og innerst inne tror jeg ikke kommer til og glemme denne dagen eller få noen som denne.