Jeg har to lommelykter

En bra og en dårlig, ellers er de akkurat like samme merke, farge og et hendig bånd som gjør at jeg kan ha det rundt hode.
Denne fasinasjonen får lys er noe som har kommet tilbake til meg etter jeg kom til Uganda.
Jeg vill anta at det er en reaksjon på at strømmen går og at det er mørt som i en lukket sekk ute. Selv nå som jeg skriver dette har strømmen gått og jeg ligger under nette med lykten på hode og tenker at det er ikke så ille når strømmen går. Jeg har jo hodelykten. I starten brukte jeg bare den dårlig. Litt får og ”spare” på den bra. Man er jo oppdratt til og ikke frotse selv om man har overflod av ting. Ingen dum ide får når jeg da har tatt i bruk den nye, lyser denne mye bedre. Litt som når strømmen kommer tilbake og man da ser hva man har drevet med.
Når jeg var liten hadde jeg den beste lommelykten i verden.
Den kunne lades, og den lyste sterkere en alle de andres til sammen minst.
Nå er jo det jo slik at man har blitt voksen men er ennå glad får at jeg har egenskapen til og like lommelykter. En egen skap som har blitt forsterket tilgangs i dette miljøet med ustabil strøm.
Og at man kan bli fasinert av noe som koster så lite kan lyse så mye.

Lenge lever lommelyktene

Ps vi har også blitt veldig glad i stearinlys men siden det er openflamme er det ubraktisk og ha i sengen.